English
I nervevevet er det ca. ti ganger flere gliaceller enn nerveceller.
Vi har seks typer gliaceller i nervevevet vårt. De har en støttefunksjon til nervecellene, hvor de isolerer, gir næring og beskytter nervecellene på ulikt vis inkludert det å danne den viktige blod-hjerne-barrieren. I og med deres vesentlige funksjoner, og at ulike nevrologiske sykdommer er assosiert til gliaceller, er det et poeng at du kjenner til disse cellene.
I sentralnervesystemet finner vi fire typer gliaceller:
- astrocytter
- microgliaceller
- ependymalceller
- oligodendrocytter
Astrocytter
Navnet til astrocyttene kommer av formen på dem – stjerneformede (astro). De er den typen gliacelle det er mest av i sentralnervesystemet. Astrocyttene er involvert i en rekke funksjoner. Utløperne på astrocyttene kler inn både nerveceller og omliggende kapillærer (små blodårer), og forankrer slik nervecellene til blodårer og regulerer næringen fra blodet.
Mikrogliaceller
Mikrogliacellene ligger slik at de berører ulike nerveceller med sine lange utløpere som registrerer ”helsestatusen” til nervecellene. Hvis det finnes døde nerveceller og mikroorganismer nært, omdannes microgliacellene til immunliknede celler som spiser og bryter ned døde celler og mikroorganismer. Mikrogliacellenes rolle er helt vital, fordi det normale immunsystemet vårt ikke har adgang til sentralnervesystemet.
Ependymalceller
Inni hjernen og ryggmargen har vi væskefylte hulrom. Ependymalcellene ligger i disse hulrommene og produserer cerebrospinalvæske. I tillegg sørger de for at denne væsken sirkulerer. Det gjør de ved å bevege sine små cilier – som likner små fingre som stikker ut på overflaten.
Funksjonen til selve cerebrospinalvæsken kommer vi tilbake til under senere tema.
Ogliodendrocytter
Oligodendrocyttene pakker inn de største nervecellene i sentralnervesystemet og isolerer dem fra omliggende celler. Dette isolasjonslaget er myelinhinnen.
Multippel sklerose, ofte bare kalt MS, er en kronisk betennelse i sentralnervesystemet der myelinhinnene blir ødelagt. Dette påvirker nervenes evne til å leder nerveimpulser, og alt etter hvor i hjernen dette oppstår, kan en se en rekke ulike nevrologiske symptomer. Mer om dette får du i sykdomslære.
I det perifere nervesystem har vi to typer gliaceller:
- satellittceller
- schwannceller
Satelittceller og Schwannceller
Satelittcellene omgir cellekjernen på enkelte typer nerveceller. Funksjonen til disse er ukjent.
Scwanncellene kveiler seg rundt axonet på nervecellene, og danner den nevnte myelinhinnen. Hensikten er å isolere axonet, med den konsekvens at hastigheten på en nerveimpuls øker sammenlignet med impulser i nerveceller uten myelinhinne.
Oppsummering
Nervevevet vårt er sammensatt av to hovedgrupper celler. Nerveceller, som sender nerveimpulser, og gliaceller som har en støttefunksjon til nervecellene.
I det følgende kapittelet ser vi nærmere på selve nerveimpulsen.
